- forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid.
Opphavsrett:
Den som har skapt noe, eier det.
Opphavspersonen har rett til bruk, kopiering og offentliggjøring av åndsverket sitt.
Man kan ikke lage en film, og sette inn musikk som du ikke har fått tillatelse til å bruke. Utenom hvis det er kun til skolebruk, og ikke skal legges ut på nettet.
Hvis du har tatt bilde av noen andre eller noen andres kunstverk, må du spør om tillatelse til å offentliggjøre det.
Etikk:
Etikk er læren om rett og galt. Man skal ikke bare tenke på at man har lov til å legge ut et bilde, men også vurdere om det er rett.
Ytringsfrihet:
I vår del av verden tar vi det som en selvfølge å få si hva vi vil, og hva vi mener uten risiko.
Ytringsfriheten kan man benytte til å snakke, skrive brev og e-post, publisere innlegg i avisen, delta i debattprogrammer på tv, eller sende mld til et tv program. Man kan si at mediene setter rammene for ytringsfriheten. Hvis man virkelig skal ha ytringsmuligheter i et samfunn, må man ha kanaler å ytre seg gjennom. Det er ulike oppfatninger om hvor langt man skal gå i å forsvare ytringsfriheten. Ytringsfriheten må veies opp mot hva som har "offentlig interesse": Å avsløre seksuelle detaljer eller personlige tragedier vil ofte ikke ha noen verdi i den offentlige debatt, målt mot kravene i Grunnloven, men det kan selge mange aviser og ukeblader.
Man snakker gjerne om tre teoretiske hovedbegrunnelser for ytringsfriheten.
Sannhetsargumentet:
En måte å finne fram til sannheten på, er å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Da kan andre korrigere fakta, eller komme med bedre argumenter. Den frie diskusjonen blir derfor et middel til å finne fram til sannheten.
Demokratiargumentet:
Alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger. Ingen skal kunne ta avgjørelser i hemmelighet. Troen på at det beste argumentet vinner, og at borgerne (velgerne) vil følge dem som har de beste argumentene, er viktig i demokratiet.
Dannelsesargumentet:
Det bygger på de to andre, men legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan jakke et "selvstendig menneske" ghennom å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Gjennom en slik prosess modnes man som menneske og finner fram til hvem man selv er. Umodne meninger og oppfatninger skrelles av i møtet med andre menneskers argumenter, og man finner fram til sin identitet og sine egne meninger.
